Høst-oppdateringer

Hei alle ålesundinger og andre flotte lesere!

Sist gang jeg skrev her var i mars…og jeg som skulle bli flinkere å blogge. Det har ikke akkurat vært tid til dette. Men dette skal jeg klare å legge inn som en ny vane, burde i det minste.

 

Så oppdatering siden sist. Fra mars til juni var det nesten kun skole som stod i fokuts. Hverdagsrytmen gikk slik: sove-spise-skole-sove-spise-skole, ikke direkte spennende. Da sommeren kom tilbrakte jeg hele den i Ålesund med mamma, pappa og bror min. Savnet Oslo noe voldsomt! Da august kom og det var på tide å dra tilbake til Oslo så kunne jeg nesten ikke ha gledet meg mer. Det er ett eller annet med storby i forhold til lilleputt byen jeg er fra. Tiden går fortere, det er mer å gjøre, flere utesteder å velge mellom, mange nye mennesker å bli kjent med. Selvom det er godt å være med de go’e-gamle. Misfrostå meg rett.

Nå er det allerede Oktober, 5 dager inn i offisiell høst og jeg savner sommer. Jeg kjente at høsten virkelig var her i dag morges, som jeg frøs på vei til skolen, tragisk nok ligger skolen 3 kvartaler unna, det tar meg 5 minutter å gå dit… Jeg håper dere holder dere litt varmere enn meg!

Til neste gang,

-TUVA

Vår Oppvåkning

  Hei Alle sammen!
Long time no blog. Etter mye mas fra familie og venner i Ålesund har jeg bestemt meg for å blogge litt oftere, det er faktisk ikke så lett å studere fulltid, være med venner og blogge samtidig, så det er sagt.

Sett deg tilrette og nyt dette innlegget…

De siste ukene har vært ekstremt hektisk her i Oslo, jeg har lest og lest og hatt innleveringsoppgaver og tro meg det er ikke lett. Eksamen er rundt hjørnet! Engelsk historie blir min død (ikke bokstavlig talt). Men jeg har tilbragt tid med Even som har vært på besøk fra usa i noen en måned nå. Han drar hjem til uken. Så det var litt trist å ha en slik avskjedsfest for han i går.

Dere har sikkert fått med dere at det har vært jordskjelv og tsunami i Japan. Denne tsunamien har utslettet den nordlige delen i der og de har vært rammet av etterskjelv siden. Jeg leste forleden dag at 18000 var meldt savnet eller omkommet. Min bestevenninne savner sin onkel der og jeg ber for han og familien. Bestevenninnen min er en utrolig sterk jente, hun har vært gjennom så mye vondt i livet hennes og jeg føler at hun ikke trengte dette akkurat nå. Onkelen hennes har ikke meldt seg ennå og det har gått over en uke, og flere uker må de helt sikkert regne med å vente før svar. For meg er det godt å se at hun spiser og sover normalt nå, ettersom det var dårlig med det forrige helg. Denne helgen har hun prøvd å leve så normalt som mulig, dratt på byen og festet. Jeg får vondt av henne, men samtidig så er hun så sterk og det er inspirerende på en måte. Hadde Onkel Peter (ja det er han jeg står nærmest av onkelene mine) forsvunnet i en tsunami vet jeg sannelig ikke hva jeg hadde gjort, brutt sammen, grått meg ihjel…jeg hadde mest sannsynlig ikke stått opp om morgnen dratt på jobb, dratt på skole og vært så sterk som hun virkelig er. Og det står det så mye respekt i. Hun har jo også fortalt meg at TV2 nyhetskanalen går konstant på jobben hennes, så det å måtte høre på nyhetene time for time kan umulig ha vært lett. Men hun har jo sagt da får hun med seg alle oppdateringer. Nei, frøken du er meg ei tøff en!

Når det er sagt, så må jeg nevne at det er helt utrolig hvor liten verden egentlig er. Jeg ville aldri trodd at denne tsunamien ville berøre meg på en personlig måte som den har gjort nå. Den forrige tsunamien var vond, men jeg kjente ingen som hadde familie der. Men denne gang gjør jeg det. Hva er sjansene? Jeg begynner å tro at en dommedag nærmer seg, uvirkelig som det høres ut som. Det er da ikke helt umulig…? Eller…?

Hva mer kan jeg fortelle dere om…mamma…pappa…Thomas…Jeg savner dere, jeg er klar for å komme hjem til påske, håper vi drar på hytta, slik at jeg kan spenne på meg slalåm skiene mine og får kjent på bakken, det har jeg ikke fått tid til å gjøre her. Jeg har stått i tryvann en gang før (vi snakker år siden), var ikke særlig imponerende. Jeg håper det blir en bra påske og at jeg får være en unge igjen og lete etter påske egg. Sjold familiens årlige tradisjon.

Utenom det, kan jeg si at det har vært fram og tilbake med været her…snø, sol, snø og sol om hverandre, varmt-kaldt-varm-kaldt. Utrolig irriterende, jeg som tok fram conversene mine for så å bli gjennomvåt og kald på føttene siden det begynte å snø noe voldsomt. Dagen etterpå tok jeg på meg vinterskoene og da var det sol og 5 + grader, skal love dere at det ikke luktet godt av føttene mine etterpå…unødvendig informasjon merker jeg. Pytt, pytt dere har hørt verre.

Uansett, vårens oppdateringer…I’ll be back for summer…tuller bare litt, jeg skal oppdatere litt oftere. Jeg lover.

- TUVA

Hjemme bra, men savner Oslo

Det har vært en kjempe hyggelig jule-helg. Helgen ble tilbragt med min kjære familie og broren min og hans forlovede. Det var deilig å komme hjem til Ålesund og komme seg bort fra den hektiske studie-hverdagen. Til jul ble det servert ordentlig pinnekjøtt med kålrabistappe, det er oldemors oppskrift, den er ekstremt god. Det var kun harde pakker under juletreet i år, jeg fikk nytt snowboard og nintendo Wii. Nintendoen skal jeg ha med meg tilbake til Oslo, slik at jeg kan bedrive tiden min med Wii-ing når jeg har pause fra skolearbeidet.

Wii’en har bragt mye glede til familien, ettersom mamma på 50 og noe år er med på å spille, artige saker. Etter mye kos og morro, lengter jeg etter Oslo. Jeg har skjønt hva som er så BIG DEAL med å flytte til en storby…man blir hekta, jeg bor ved høgskolen, eller nationaltheateret, og det er et steinkast unna alle utestedene og Karl Johan, der er det som regel alltid liv, ikke stille som denna lille bygda, nei. Uansett hvor godt det var å se mine gode gamle venner igjen så savner jeg de nye menneskene jeg har blitt kjent med i Oslo. Jeg kan ikke gjøre dette til en vane, for da kommer jeg til å bli i Oslo, selvom jeg tror at jeg allerhelst vil hjem til Ålesund etter studiene, men det er fortsatt en stund til, den tid, den sorg.

Nå er det bare å finne ut av hva man skal finne på på nyttårsaften, jeg regner med at vi skal til Matthis, siden han alltid har fest den dagen. Vell er fortsatt en del dager igjen…

Lange netter

De siste dagene nå har vært sinnsykt lange. Skolen tar opp all energien min og jeg føler at jeg brygger på en forkjørelse eller influensa. Jeg har drukket grønn te de siste dagene. Fordi det er den eneste teen jeg liker. Jeg har snakket med mamma og pappa om hverandre i telefon de siste dagene. Jeg lengter hjem til Ålesund.

Oslo er så stressende, det er blir litt mye for meg til tider. Jeg har allerde blitt godt kjente med noen i klassen, men må inrømme å si at jeg fortsatt lengter etter de gode gamle. Christina er jo her, men hun er opptatt med jobb og skole, hun er flink. Jeg skal ikke jinxe min lykke, for en dag har hun hvertfall ikke tid til meg.

Jeg liker høsten, farger og solnedgang. Det jeg hater ved høsten…eller ikke høsten, synes ikke den er så deprimerende, mer vinteren. Hater vinterdepresjon, trust me alle blir berørt av det før eller siden. Jeg får PÆNIK om jeg ikke har noe å gjøre når det er så kaldt at man ikke orker å være ute. Så jeg har noen tips til dere som har like lite liv som meg til tider;

1. Finn en bok du vil lese og lag en kopp te, kaffe eller kako

2. Har du kjæreste så lag romatiske middager sammen, det får tiden til å gå

3. arranger venninne kvelder, jeg vet det er masse prøver og mappekrav nå, men se om du ikke får tatt deg en pause og få et avbrekk

4. Ha film maraton, finnes mange bra trillogier der ute; Ringenes herre, Harry potter, jane austen filmer, x-men, sex and the city

5. Ta en rydde eller vaske dag, ikke noe slår en ryddig leilighet i høstetid

Da var jeg tom for ideer…Men disse tingene er jo enkle ting som je gkom på i farta.

I’d rather see you up there shaking that thing!

Høsten er her, jeg merker det i været og på trærne, jeg er ikke spesielt flink med rim, men der fikk du oppleve en liten rarhet fra meg.

Nei, er sliten, det er blitt mye studier og dritt, jeg savner Ålesund, savner gamle vaner og min faste vennegjeng. Alle er er skjønne og snille og hele pakken, bare jeg som føler at jeg savner de jeg pleide å henge med og være barnslig og få heavy latterkick og bare vært meg selv, i det siste har jeg følt en liten demper på det.

Det er utrolig fint vært her, selvom jeg lånte bilder fra google, så kan jeg love deg at været er veldig likt her i Oslo. Det er deilig. Jeg har ikke forelesing før 15.00 så jeg må drepe litt tid. I går så jeg Mean Girls, genial jente film, der de er helt greit å være slem. Jeg er litt slem har jeg hørt, men egentlig så tror jeg at jeg er veldig slem, vennene mine vil bare være greie mot meg. Jeg digger dem.

Høsten er tiden for luer, sjerf og varm sjokolade! Liker høsten, fargene, lukten, sola og kakaoen.

Uintelligent

Shit man, jeg havnet i en epsiode av paradise hotell utenom at det var Bartenderskolen og  jeg var ikke fanget på et hotell.

Jeg vet ikke helt jeg, men hvor mye dritt er det lov til å sende på tv egentlig? For min del er ikke dette bra tv, oppmerksomhetssyke barn som ønsker å bli kjendiser…Må jo si at det er så dårlig at det blir bra, jeg setter meg ned og skrattler av disse fylle menneskene som dro dit for å bli bartendere som endte opp med å være fulle meste parten av tiden. Mange intressante skikkelser blandt disse «deilige» menneskene.

En ting jeg gleder meg til å se er om disse noen gang kommer til å bli noe kjente, med tanke på at det er litt «ut» å se folk bli fulle og pule på tv. Det hadde vi Paradise til, takk. Og jeg tror det holdt med det.

Uansett, jeg falt i fella selv, sa jeg ikke skulle se, men så allikevell, men skuffende…ja, ikke noe dybde, uintelligent, men det er jo det som de som blir vist på tv, de som ikke har noe bedre å gjøre og de som er ganske fulle av seg selv.

Her er annmeldelsene fra folk som hadde lik mening som meg:

«Svak Cocktail» - Dagbladet

«Hva er det lissom med disse folka» – Serher.no

- yours truly, T