Hei Alle sammen!
Long time no blog. Etter mye mas fra familie og venner i Ålesund har jeg bestemt meg for å blogge litt oftere, det er faktisk ikke så lett å studere fulltid, være med venner og blogge samtidig, så det er sagt.
Sett deg tilrette og nyt dette innlegget…
De siste ukene har vært ekstremt hektisk her i Oslo, jeg har lest og lest og hatt innleveringsoppgaver og tro meg det er ikke lett. Eksamen er rundt hjørnet! Engelsk historie blir min død (ikke bokstavlig talt). Men jeg har tilbragt tid med Even som har vært på besøk fra usa i noen en måned nå. Han drar hjem til uken. Så det var litt trist å ha en slik avskjedsfest for han i går.
Dere har sikkert fått med dere at det har vært jordskjelv og tsunami i Japan. Denne tsunamien har utslettet den nordlige delen i der og de har vært rammet av etterskjelv siden. Jeg leste forleden dag at 18000 var meldt savnet eller omkommet. Min bestevenninne savner sin onkel der og jeg ber for han og familien. Bestevenninnen min er en utrolig sterk jente, hun har vært gjennom så mye vondt i livet hennes og jeg føler at hun ikke trengte dette akkurat nå. Onkelen hennes har ikke meldt seg ennå og det har gått over en uke, og flere uker må de helt sikkert regne med å vente før svar. For meg er det godt å se at hun spiser og sover normalt nå, ettersom det var dårlig med det forrige helg. Denne helgen har hun prøvd å leve så normalt som mulig, dratt på byen og festet. Jeg får vondt av henne, men samtidig så er hun så sterk og det er inspirerende på en måte. Hadde Onkel Peter (ja det er han jeg står nærmest av onkelene mine) forsvunnet i en tsunami vet jeg sannelig ikke hva jeg hadde gjort, brutt sammen, grått meg ihjel…jeg hadde mest sannsynlig ikke stått opp om morgnen dratt på jobb, dratt på skole og vært så sterk som hun virkelig er. Og det står det så mye respekt i. Hun har jo også fortalt meg at TV2 nyhetskanalen går konstant på jobben hennes, så det å måtte høre på nyhetene time for time kan umulig ha vært lett. Men hun har jo sagt da får hun med seg alle oppdateringer. Nei, frøken du er meg ei tøff en!
Når det er sagt, så må jeg nevne at det er helt utrolig hvor liten verden egentlig er. Jeg ville aldri trodd at denne tsunamien ville berøre meg på en personlig måte som den har gjort nå. Den forrige tsunamien var vond, men jeg kjente ingen som hadde familie der. Men denne gang gjør jeg det. Hva er sjansene? Jeg begynner å tro at en dommedag nærmer seg, uvirkelig som det høres ut som. Det er da ikke helt umulig…? Eller…?
Hva mer kan jeg fortelle dere om…mamma…pappa…Thomas…Jeg savner dere, jeg er klar for å komme hjem til påske, håper vi drar på hytta, slik at jeg kan spenne på meg slalåm skiene mine og får kjent på bakken, det har jeg ikke fått tid til å gjøre her. Jeg har stått i tryvann en gang før (vi snakker år siden), var ikke særlig imponerende. Jeg håper det blir en bra påske og at jeg får være en unge igjen og lete etter påske egg. Sjold familiens årlige tradisjon.
Utenom det, kan jeg si at det har vært fram og tilbake med været her…snø, sol, snø og sol om hverandre, varmt-kaldt-varm-kaldt. Utrolig irriterende, jeg som tok fram conversene mine for så å bli gjennomvåt og kald på føttene siden det begynte å snø noe voldsomt. Dagen etterpå tok jeg på meg vinterskoene og da var det sol og 5 + grader, skal love dere at det ikke luktet godt av føttene mine etterpå…unødvendig informasjon merker jeg. Pytt, pytt dere har hørt verre.
Uansett, vårens oppdateringer…I’ll be back for summer…tuller bare litt, jeg skal oppdatere litt oftere. Jeg lover.
- TUVA